Bruk av smertetegningen


I Body Examination har vi valgt å bruke smertetegningen som utgangspunkt for presentasjon av testene og diagnosene. Dette er gjort fordi smertetegninger og smerteangivelse er vist å være et godt redskap i utredning og undersøkelse av pasienter med smerter.

Figur 1: Smertetegning brukt av Öhlund et al. (1996)
Vi har tatt utgangspunkt i smertetegningen presentert av C. Öhlund et al. (1996). Öhlund et al (1996) brukte smertetegningen i undersøkelse av pasienter med subakutte ryggsmerter

Kvåle et al. (2001) intruduserte thoracal linje i sin studie hvor de fant at generaliserte smerter, både over og under thoracal linje var sammenfallende med mer sammensatte plager og ofte krever en mer omfattende behandling enn smerter kun lokalisert enten over eller under thoracal linje.

Smertetegningen i Body Examination er gjort mer finmasket, med 4 ganer så mange ruter, for bedre å kunne skille smerter i  f. eks hofte og underarm, ulnar og radial siden av hånden, lateral og medialsiden av føttene osv.

Det er i en rekke studer vist at smertemønster og smertebeskrivelse for forskjellige plager både i bevegelsesapparatet og visera er forholdsvis konsistente fra pasient til pasient (Goodman & Snyder, 2007, Travell & Simons, 2003, Depalma et al, 2011, Young et al 2008, Thompson et al. 2009, jung et al. 2007).

Det anbefales i de kliniske retningslinjene både nasjonalt og internasjonalt å kartlegge pasientens smerteutbredelse i anamnesen (Lærum et al. 2007, s 30, van Tulder et al. s.9). Smertetegningen er et godt redskap for å kartlegge pasientens smerteutbredelse.

Figur 2: Smertetegning brukt av Kvåle et al. (2001)
Vi har altså tatt utgangspunkt i en smertetegning som er vist å fungere i klinisk praksis, og modifisert denne for bedre å kunne angi de karakteristiske smertemønstrene som finnes.

Det vil alltid være uenighet i de forskjellige fagmiljøene om hvordan et smertebilde kan og bør tolkes, og det vil være individuelle variasjoner i smerteangivelse mellom de forskjellige pasientene. I Body Examination er det derfor ikke lagt vekt å helt presist å angi smertemønster, dermatomer og referansesoner for de forskjellige dianosene, eller strukturene.

Brukere av Body Examination skal kunne markere det området hvor pasienten angir å ha smerter eller plager, og få opp de tester som er relevante for den videre kartleggingen og diagnostiseringsprosessen av pasienten. Ved markering av de smertefulle områdene på smertetegningen blir også de diagnosene som er mest sannsynlige presentert. Dette utelukker ikke at andre tester og undersøkelser bør utføres i tillegg til de som foreslås i Body Examination, eller at en annen diagnose er den riktige for den aktuelle pasienten.

For alle tester og diagnoser er det lagt inn en smertetegning som presenteres i testens og diagnosens dybdevisning. Denne svarer til det området som må markeres for at testen eller diagnosen skal presenteres på forsiden.

Figur 3: Smertetegning brukt i Body Examination
Siden pasientene kan ha smerter både på høyre og venster side, vil alle diagnoser og tester bli vist med bilaterale plager. Dette stemmer selvsagt ikke alltid med virkeligheten, og brukeren av sidene bes lese beskrivelsen av smertelokalisasjonen i tillegg til å se på smertetegningen. Særlig for midtlinje–nære plager er dette missvisende, siden det ut fra smertetegningen er umulig å vite om smertene i utgangspunktet er unilaterale eller bilaterale.  Det er også viktig å være klar over at ikke hele det markerte området må være smertefult for at testen eller diagnosen skal være aktuelle. Hvis en av rutene på smertetegningen som gjelder for en test bli markert vil testen presenteres. Igjen blir det opp til bruker av siden å sette seg inn i de forskjellige testene og diagnosene for å avgjøre hvem som er den riktige for deres pasient


Referanser

Lærebøker
Artikler

Kliniske retningslinjer