Fremre skuffetest ankel

Den første forfatteren vi har funnet som beskriver utførelsen av Fremre skuffetest for ankelen er van Dijk og medarbeidere i 1996. van Dijk beskriver testen utført med pasienten på benken med låret støttet av undersøkelsesbenken og kneet bøyd. På bildet i artikkelen er leggen tegnet inn som hengende avslappet. Undersøker stabiliserer distale legg og fatter rundt calcaneus og lar pasientens fot hvile mot håndflaten og underarmen. Calcaneus trekkes så skånsomt anteriort (Van Dijk et al., 1996). Kerkhoffs og medarbeidere (2005) anngir 15 grader plantarfleksjon i ankelen under testen.

Cook & Hegedus (2012) beskriver testen med pasientens legg hvilende mot benken. Kliniker stabiliserer distale legg , fatter rundt calcaneus på samme måte som beskrevet over og trekker foten anteriort (Cook and Hegedus, 2012).

I 1995 publiserte Tohyama og kolleger en biomekanisk analyse av Fremre skuffetest. Målet var å finne den mest hensiktsmessige fleksjonsvinkelen i ankelleddet under testen. Forfatterne fant at 10 grader plantarfleksjon gav størst økning i leddspill når fremre talofibular ligament ble kuttet, og konkluderte derfor med at 10 grader plantarfleksjon er den beste utgangsstillingen for fremre skuffetest (Tohyama et al., 1995).

I 2003 undersøkte Tohyama og kolleger hvor mye kraft det er hensiktsmessig å bruke ved Fremre skuffetest for ankelleddet, og konkluderte med at 30 N er den mest hensiktsmessige kraften når skadde pasienter undersøkes (Tohyama et al., 2003).

Phisitkul og medarbeidere (2009) har foreslått å modifisere Fremre skuffetest ankel ved å legge inn en rotasjonskomponent med lig. Deltoideum som rotasjonsakse. Dette tar hensyn til at ventral translasjon ved laterale ankelskader vil være størst i ankelens lateralside, og mindre medialt hvor lig. Deltoideum fortsatt er inntakt. Forfatterne kaller denne varianten for Anterolateral skuffetest. Det er ikke publisert studier hvor denne variantens vitenskaplige kvaliteter er vurdert (Phisitkul et al., 2009).